Satsningsområdene

1. Barndommens magi og lekens muligheter!

Barnas perspektiv og rett til innflytelse skal ha stort fokus i Hokus Pokus barnehage. Lokalene og miljøet stimulerer til en leken hverdag der utvikling og læring foregår ved skapende aktivitet, vennskap, humor og samspill. Vi har lekne voksne som skaper hverdager preget av spontanitet og kreativ utfoldelse blant store og små.

2. Utebarnehage

Mye uteaktiviteter og flere tursteder i nærområdene.

3. Den likestilte barnehagen

Likestillingsfokus i ansettelsespolitikk og pedagogikk.

4. Utviklende samarbeid med UiA

Studentpraksis og berikende samarbeid innen ulike fagområder.

LEKENDE LIV i Hokus Pokus barnehage

Hokus Pokus har hatt "åpen løsning" i mange år. Det betyr at barna kan disponere hele barnehagen som lekeareal. For også å styrke samspillet mellom jevnaldrede, organiserer vi grupper der barna er sammen med barn på sammme alder fire dager i uka. I gruppene får barna et pedagogisk tilbud som er tilrettelagt akkurat for deres aldersgruppe.

Det fysiske miljøet i Hokus Pokus er organisert i ”stasjoner”, og rommene er inndelt for forskjellig typer lek og aktivitet. Det betyr at barna gis frihet til å velge hvor og med hva de vil leke, og ikke minst med hvem. Barna kan leke på tvers av alder, og med hele barnehagen som lekearena. 

Dette betyr at barna velger av et helt spekter med aktiviteter den tiden de er inne i barnehagen. Vi mener at ved å drive barnehage slik vi gjør, får barna det beste både med å være i mindre grupper med barn på sin egen alder, samtidig som de er sammen med andre barn i alle aldre i frileken. De minste lærere mye av de eldre, og de eldste lærer både å ta hensyn til, og ta vare på de mindre barna. De som har søsken i barnehagen opplever en ekstra trygghet ved at de kan leke sammen i løpet av dagen. Erfaringen vår er at barna blomstrer og har godt av å være i et slikt mangfold av barn. Vi ser tydelig at de har glede av hverandre både store og små, gutter og jenter.

Barnet er født som et aktivt, sosialt vesen som søker å bli akseptert og forstått av sine omgivelser. Barn vil få styrket sin selvfølelse gjennom stadig å få prøvd seg selv, ved å ta ansvar og få oppgaver som får en til å strekke seg bitte litt til.

Vi tror at barnet utvikler seg og lærer om livet i samspill med andre barn og voksne. Barn lærer ved å se hva andre barn og voksne gjør. Vi voksne er oss bevisst at vi gjennom ord og handling er rollemodeller for barna. Vi tror det er viktig at barnet blir kjent med mange forskjellige voksne, som er humoristiske og som tar barna på alvor.

Vi vil i vår pedagogiske virksomhet støtte opp under det nysgjerrige, fantasifulle og spontane i barnet.

Gjennom å legge til rette for kreativ lek hvor barn kan eksperimentere med roller og omgivelser lærer det stadig mer om ”hvem jeg er”. Ved aktivt og bevisst å bruke teater/drama gir vi barna et uttrykksmiddel som kan lære dem enda mer om sine egne og andres evner og muligheter. I naturen finner barna en lekearena hvor sanser og fantasi stimuleres gjennom alle årstider. Gjennom nær kontakt med naturen lærer barn å bli glad i den og verne om den.

Livet på tur i skogen

Barnehagen har flere leirplasser i skogen og vi utforsker området rundt den nye barnehagen vår på leit etter å kunne opparbeide flere leirplasser i nærmiljøet. Disse leirplassene skal ligge i ulik avstand fra barnehagen slik at både de store og de små barna kan mestre det å komme seg på utflukt i skogen. Våre leirplasser har ildsted med benker, en gapahuk og do. I utgangspunktet vil de yngste barna bruke leirplassene som ligger nærmest barnehagen. Hver gruppe med barn har i utgangspunktet sitt faste leirsted, men vi lar også barna bruke forskjellige plasser fordi vi ser at det stimulerer leken og aktiviteten betydelig. Det legges også til rette for ulike aktiviteter som stimulerer motorisk utvikling, læring gjennom opplevelse og medbestemmelse ute i skogen.

De minste barna er på turer i skogen allerede fra den første høsten de begynner i barnehagen. De små barna kan mye, lærer mye, og de har utrolig glede av å være sammen med hverandre. De utforsker skogen, de studerer småkryp , de følger rytmer i sanger og regler, de studerer borrelåsen på en sko, de prøver ut maling med hendene......... De lærer alene og i samspill med andre barn. Vi jobber mye med trygghet i begynnelsen av barnehageåret. Når denne tryggheten er på plass ser vi at barna har utrolig stor glede av å være sammen med andre barn. Alt som skjer i barnehagen er også for de minste barna så lenge det er tilrettelagt ut i fra alderen deres.

LIKESTILLING

Nasjonale mål er nedfelt i Kunnskapsdepartementets Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010 .

Vi har dokumentert tidligere likestillingsarbeid og utarbeidet vår egen plan for perioden: SiA barnehagenes Likestillingsplan 2008-2010.

Rammeplanen (forskrift til barnehageloven) sier:
Likestilling mellom kjønnene er en målsetting i dagens samfunn. Barnehagen har en viktig
oppgave i å formidle at begge kjønn er like godt kvalifisert for ulike oppgaver.
Barnehagen skal også bidra til barns kjønnssosialisering.
Personalet skal ha et aktivt og bevisst forhold til å fremme likestilling mellom gutter og jenter.
Gjennom emner og aktiviteter som velges bør barnehagen være åpen for forskjeller i leke- og adferdsmønster som finnes mellom de to kjønn, og arbeide aktivt for at gutter og jenter får mer variert erfaringsbakgrunn via de tilgjengelige aktiviteter enn de tradisjonelt har hatt. Dette kan være med å fremme toleranse og likeverd mellom kjønnene.
..............................................................................................................................

I en moderne barnehage er det nødvendig at personalet arbeider med egne holdninger og adferd også i forhold til kjønn og likestilling. Observasjoner i barnehager viser at voksne forholder seg ulikt til gutter og jenter og på den måten ubevisst befester stereotype kjønnsroller:
Guttene stimuleres til å ta initiativ og være modige, være hovedpersoner, snakke høyt og tydelig.
Guttene blir "bråkebøttene" og får lære lite om relasjoner.
Jentene stimuleres til å følge reglene, vise hensyn og vente på tur.
Jentene blir "de små assistentene" og får lære lite om selvhevdelse.

Gutter topper statistikker m.h.t. bl.a. lese/-skrivevansker i skolen og jenter undervurderer seg selv og har et selvverdsproblem. Hjerneforsker Ann Knudsen foreskriver følgende medisin: mye finmotorikk for guttenes høyrehånd (stimulerer hjernens språksenter) og styrking av jentenes selvbilde.

Likestillingspedagogikk har som utgangspunkt at alle barna skal få tilgang til et bredt register av roller og ferdigheter. Det grunnleggende er at hvert enkelt barn får et positivt jeg som bekreftes og at barnet får oppleve at det tilhører fellesskapet på en god måte.

Kjønnsdeling i Norge, se innslag fra NRK lørdagsrevyen 7. mars 2009 om barns rosa og blå verden...

Temahefter: Om menn i barnehagen og om Likestilling i det pedagogiske arbeidet

BARNS MEDVIRKNING

Barn har rett til å få innflytelse på sitt liv i barnehagen. Ifølge rammeplanen for barnehagen, handler barns medvirkning om at barna skal bli hørt og sett og de skal bli involvert i det som skjer. Det enkelte barn skal oppleve at det har egenverdi og betydning for fellesskapet. Vi skal støtte barnet til å undre seg og stille spørsmål, og til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi skal støtte barnet til å ta hensyn til andre og til fellesskapet. Barnet skal få mulighet til å bli deltaker i livet i barnehagen sammen med andre barn og voksne. Det handler om å ta barneperspektiv og å forstå barns intensjoner, og om voksnes holdning og kompetanse til å forstå og tolke barnas uttrykk. Vi legger opp til stor bevegelsesfrihet og valgmuligheter. Barna kan velge hvor de vil leke, og med hvem, om de vil delta i ulike aktiviteter, når de skal spise og hva de vil ha på maten. På de eldste gruppene får barna være med å bestemme hvor de skal på tur, og hva de vil gjøre på tur. For de minste må de voksne tolke både kroppslige og språklige uttrykk for hva disse barna vil. Barnemøte holdes annenhver uke med fire- og femåringene. Her kan barna ta opp det som opptar dem. De finner løsninger for fellesskapet, og kommer med ønsker som gjelder barnehagehverdagen sin. De eldste barna skal etter tur få være med på planleggingsmøter for bursdagsfeiringer, nissefest og karneval, og på den måten påvirke disse spesielle arrangementene.Tema som vi jobber med i perioder av året, velges ut fra hva barna er opptatt av, og barna får også innflytelse på hvordan gruppen velger å jobbe med temaet.